Trommer og perkusjonsinstrumenter
Trommer har eksistert på jorden så og si like lenge som mennesket, og vi finner trommer og rytmeinstrumenter i ulike varianter i alle kulturer. Vi arrangerer flere timer i året samspill på tvers av instrumentgruppene, da det er spesielt viktig for trommeelever å få spille sammen med andre.
Nyttig informasjon om perkusjonsinstrumenter for deg som ønsker lære trommer:
Kulturskolen tilbyr undervisning på klassisk trommesett, men hvis ønskelig kan vi tilrettelegge for perkusjonsinstrumenter.
Darbuka
Arabisk instrument, legges sidelengs i fanget og spilles med fingertuppene. Tradisjonelt er trommene laget av keramikk og spent med fiskeskinn, men nå er det vanligst med trommer av aluminium med plastskinn.
Djembe
Fra vestafrika, laget av tre og spent med geiteskinn. Djembe er definitivt Afrikas mest populære instrument, og spilles med begge håndflatene mens den holdes mellom beina.
Sabar
Ligner litt på djembe, men smalere, og spilles med en hånd og en tynn stikke i den andre hånden. Fra Senegal og Gambia.
Dhol
Fra Punjab-regionen i India og Pakistan. Brukes først og fremst i bhangra-musikk, og spilles stående med trommen hengende i en reim ove skuldrene. Tromma har da skinn i begge ender, bass på venstre- og diskant på høyre. Man bruker da en klubbe i venstre og en tynn pinne i høyre. Masse trøkk!
Trommekurs tilbys ved følgende steder: Kastellet og Oppsal skole
"Det har vært gøy å lære å spille ulike rytmer, og
kunne lage sine egne groove"
Thorvald Myrseth Berntsen
Ofte stilte spørsmål
SPØRSMÅL: Hva får eleven i tillegg til timer på instrumentet?
SVAR: Eleven får tildelt en dyktig lærer. Vi legger vekt på at alle elever skal lære noter. Elevene får delta på elevkonserter og være med i samspillgrupper. Elever som er dedikert til instrumentet og som kan vise til god fremgang får tilbud om å delta på større konserter i regi av kulturskolen, samt tilbud om gratis lørdagsskole en gang i løpet av vårsemesteret. Elevene som blir invitert til å delta på lørdagsskole må kunne noter og ha kommet opp på et visst spilleferdighetsnivå.
SPØRSMÅL: Når begynner kulturskolen undervisningen om høsten og om våren?
SVAR: Kursoppstart høst er uke 35. Kursoppstart vårsemester er uke 2.
SPØRSMÅL: Hvor lenge varer et semester?
SVAR: Høstsemesteret varer i 15 uker, vårsemesteret varer i 20 uker. Vi følger skoleferiene.
SPØRSMÅL: Hvordan tildeles timer?
SVAR: Leder for kulturskolen vil svare på din henvendelse og sende deg en mail med forslag til dag og tidspunkt for time.
SPØRSMÅL: Har ny elev krav på prøvetime?
SVAR: Eleven har krav på en prøvetime før kursavgift bindes for et semester. Elever fra 6 – 8 år har krav på to prøvetimer før kursavgift bindes ut semesteret. Prøvetimen/ene koster det samme som avtalt time.
SPØRSMÅL: Må eleven betale for et helt semester, hvis eleven begynner senere i semesteret?
SVAR: Eleven betaler kursavgift fra og med den dato eleven begynner. Hvis eleven slutter i løpet av semesteret må kursavgift for semesteret likevel betales.
SPØRSMÅL: Hvordan betaler vi kursavgift?
SVAR: Kulturskolen sender ut faktura på mail for hvert semester. Faktura for vårsemestret kan om ønskelig deles i to delbetalinger.
SPØRSMÅL: Hvor kan jeg finne informasjon om kulturskolens reglement ved påmelding?
SVAR: Lengre opp på denne siden er det knapp "Reglement".
SPØRSMÅL: Må eleven spille på elevkonsert?
SVAR: Vi anbefaler at alle elever setter seg som mål å spille på elevkonsert, men ingen skal tvinges. Det er av betydning mht utvikling av spilleferdigheter at eleven utfordres, og med gode øverutiner og forberedelse sammen med lærer ønsker de fleste elever å delta. Elevkonsertene er en flott måte å avslutte semesteret på for elever og lærere.
SPØRSMÅL: Hvor mye bør eleven øve?
SVAR: Det er viktig at foreldrene er med og følger opp undervisningen. En grei regel er at eleven bør ta i instrumentet hver dag (i hvertfall i hverdagene) og minimum øve et kvarter. Elever fra ca. 12 år klarer dette selv, men de yngre elevene er avhengig av at foreldrene er med på å inspirere og motivere til øving. Det lureste er å ta en liten repetisjonsøkt hjemme etter timen, da husker man bedre det som ble gjennomgått. Øving kun dagen før eller samme dag som undervisningen blir i minste laget dersom man ønsker en god utvikling. Trommeelever vil ha stort utbytte av å danne band med andre elever, for nærmere informasjon kan du gå inn og lese om kulturskolens bandtilbud.
SPØRSMÅL: Finnes det noen trommebøker som anbefales?
SVAR: Ernst-Wiggo Sandbakks klassiker «Hvordan spille moderne trommesett» går aldri av moten. Og den er på norsk. Finnes i de aller fleste musikkbutikker. For notelesning anbefales Kjell Samkopfs «Praktisk Trommeskole».
SPØRSMÅL: Hva skal eleven ha med til trommetimen?
SVAR: Eleven må ha med egne trommestikker, en leksebok, notelinjebok ( stor linjeavstand), blyant og viskelær.
SPØRSMÅL: Bør eleven beskytte ørene ved øving på akustiske trommer?
SVAR: Man bør alltid sørge for å beskytte ørene under øving på akustiske trommer. Et enkelt veldig høyt slag på for eksempel en skarptromme kan gi midlertidig eller permanent hørselsskade. Det beste er ørepropper i skum eller profesjonelle støpte propper, vanlige hørselsvern eller musikkhodetelefoner med demping av lyd utenfra. Øreplugger for telefoner, mp3 spillere har lite eller ingen dempende effekt.
SPØRSMÅL: Trenger eleven eget trommesett?
SVAR: For å få kontinuitet i undervisningen er det en forutsetning at eleven får øvd mellom timene. Eget instrument vil gi vesentlig raskere fremgang. Foreldre må være behjelpelig med tilrettelegging av øving hjemme. Eleven må ha egne trommestikker og det er viktig at tyngden, lengden og balansen i stikkene er tilpasset elevens styrke og fysiologi. Trommesett og øvingsrom bør være lett tilgjengelig for å sikre god motivasjon hos eleven.
SPØRSMÅL: Hva skal elevene lære de første årene?
SVAR: Det vil først og fremst bli fokus på trommeferdigheter som er relevant i bandsammenheng. I tillegg vil vi jobbe med bl.a. teknikk og notelesning. Nybegynner eleven skal lære elementær stikketeknikk, fotteknikk, vanlige slagkombinasjoner, navn på de forskjellige trommene, fysiologi- hvordan sitte rett når man spiller. Det betyr at vi jobber med å holde trommestikkene riktig, å spille enkelslag, dobbelslag og virvler. Vi begynner med å lese noter (helnote, halvnote, fjerdedelsnote, åttendelsnote og sekstendelsnote) og med å lære grunnleggende rytmer og «fills» på trommesettet.
SPØRSMÅL: Hva slags trommestikker bør eleven ha?
SVAR: Vic firth 7A passer godt i små hender. 5A for de litt større.
SPØRSMÅL: Elektrisk eller akustisk trommesett?
SVAR: Elektrisk trommesett er ofte foreldrenes og naboens favoritt pga lydnivået. Men et akustisk trommesett definitivt være mest gunstig i forhold til å lære seg dynamikk (sterke/svake slag), trommestemming, mekanikk og teknikk.